Kristiansand /
“Den 10/04 var flaggene og vimplene ferdigsydd ved verftet og ble heist på skipene og på Kristiansand festning.
(…) Ingen av de flaggene som ble laget til flåten fra 1814 er bevart, men produksjonen i Kristiansand er dokumentert i materialregnskapene derfra.” 1
“Etter heraldiske regler er løven plassert i feil retning.” 2
“Det ville ikke være urimelig om prinsen innså hellebardløvens eget symbolske potensial. Løven ville være mer egnet til å vise statens forsvarsvilje når den ‘vender utad’og ikke ‘mod Stangen’, for å låne prinsens egne ord til Stibolt.” 3
“Christian Frederik var en meget kunnskapsrik mann med stærk interesse for kunst og kultur. Han havde dessuten rundt seg en gruppe kloke danske og norske personer som var faglig dyktige, var vidsynte og havde gud allmenn kunnskap. Disse visste hvor viktige symboler var for en nasjon og fulgte med i hva som skjedde ute i Europa. En ny etterrevolusjonær tid trengte nye og ukonvensjonelle løsninger. Det kan være en av grunnene til at Christian Frederik ikke brydde sig så meget om de heraldiske prinsippene når han valgte retningen til den norske løven. Hovedargumentet for løvens retning har nok likevel vært det praktiske. Den viktigste bruken av flaggene var fortsatt til sjøs.
(…) På land var det få eller ingen flagg (…) For ham må det tydeligvis ha vært viktig at løven fløy i samme retning som skipet.”4
- Johannessen, K. «Christian Frederiks norske flagg i 1814» Arkivmagasinet 1/14 s11.ff. Riksarkivet. Oslo, 2014.
- ibid
- Ersland, G.A. «Krigsmakt og kongemakt 900-1814» Utg. Eide. Bergen, 2000.
- Munksgaard, J.H. «Flagget, Et nasjonalt symbol blir til» s 45. Utg. Vest-Agder-museet, Kristiansand, 2012.
Armémuseum AM.084433. Stockholm, 2014
• Egen tolkning: antipodes café, 2021 (CC0)
