Info Panel
You are here:   Home  /  Den Norske løve  /  Løve i Norge

Løve i Norge

“Les ‘sociétés froides’ sont celles qui ont ralenti à l’extrême leur part d’histoire; qui ont maintenu dans un équilibre constant leur opposition à l’environnement naturel humain, et leurs oppositions internes. Si l’extrême diversité des institutions établies à cette fin témoigne de la plasticité de l’auto-création de la nature humaine, ce témoignage n’apparaît évidemment que pour l’observateur extérieur, pour l’ethnologue revenu du temps historique. Dans chacune de ces sociétés, une structuration définitive a exclu le changement. Le conformisme absolu des pratiques sociales existantes, auxquelles se trouvent à jamais identifiées toutes les possibilités humaines, n’a plus d’autre limite extérieure que la crainte de retomber dans l’animalité sans forme. Ici, pour rester dans l’humain, les hommes doivent rester les mêmes.”1

  1. Debord, G. «La Société du Spectacle» T.130. Utg. Buchet-Chastel. Paris, 1967

Den norske løve

Harald I Hårfagre (ca 865/872 – ca 931)

ca. 900.
Foto: [CC BY-SA 4.0] Kulturhistorisk museum, UiO, Oslo, 2020.

Harald III Hardråde (1040-1066)

“Cujus jussu pro stupro illustris fœminæ leoni objectus, belluam immanem nudo lacertorum nisu suffocavit.” (Malmesburiensis, W. ca.1100)

Paris, M. «Life of St Edward the Confessor» s57.
The landing of King Harald Hardråde near York, and the defeat of the Northumbrian army, 1066. 1250-tallet.
Foto: Cambridge University Library [det.]

Magnus VI Lagabøte (1263-1280)

Armorial Wijnbergen, ca. 1265 – 1270

Eirik II Magnusson (1280-1299)

Våpensegl 1284
Foto: i Riksarkivet etter original i Lübecks Statsarchiv.
Penning 1285-1290.
“fra et blad av den engelske riksarkivars arkivregister 1323 ff, avsnittet med brever 1286 fra Norges konge og fra jarlen av Sarpsborg om et norsk statslån på 2000 mark fra den engelske konge.”
Trætteberg, Hallvard: ”Borg i segl, mynt og våpen” s.21. Utg. Universitetsforlaget. 1967.
Segl, 1292
Foto: Riksarkivet.

Håkon V Magnusson (1299-1319)

Segl, 1318.

Magnus VII Eriksson (1319-1355)

von Kirchbergs, E. “N.K.” ca.1364-1379
Tegning: Heinenzoon, C. “Gelre Armorial“, 1396.
Armoriaux, l’un du temps de « Loys, daulphin de Viennois, filz de Charles VII, » [plus tard Louis XI], l’autre de peu postérieur.”, ca.1440.

Håkon VI Magnusson (1343-1380)[?]

Armorial de l’Europe et de la Toison d’or” ca. 1429-1461

Eirik III [Erik av Pommern] (1389-1442) [?]

Bergshammars vapenbok. s.477, ca. 1440
Bergshammars vapenbok. ca. 1440
Bergshammars vapenbok. ca. 1440

Christoffer av Bayern (1442-1448)

Concilium zu Constencz “Chronik des Konstanzer Konzils” Utg. Sorg, A. Augsburg, ca.1440-1483.

Carl I Knutsson Bonde (1449-1450)

St. Gallen, Stiftsbibliothek, Cod. Sang. 1084, p. 20 – St. Gall Abbot Ulrich Rösch’s book of heraldry, ca.1450.

Christian I (1450-1481)

Prinsault, C. “Traité du blason” s.1v. , 1465.
Prinsault, C. “Traité du blason” s.11r. , 1465.
Wappenbuch Cgm 8030. ca 1471–1475
Grünenberg, K., 1480.
Antageligt malt av Stecker, W “Dobbeltportrett av Christian 1 og dronning Dorothea.” ca. 1500.

Hans (1483-1513)

Wernigeroder Wappenbuch, 1486–1492.
do Cros, J. “Livro do Armeiro-mor” Armas do Rei da Noruega (fl 20v) Portugal, 1509.

Christian II (1513-1523)

Breviarium Nodrosiene, 1519 (Kilde: «Å feire en Nasjon»s.41. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2014)
Cranach d.Æ., L. “Kong Christian II af Danmark” 1523
“Kong Christian II af Danmark” ca.1523
Binck, J. “Kong Christian II af Danmark” ca.1523

Christian III (1537-1559)

Binck, J. “Første danske bibel trykket” Utg. Ludowich Dietz, 1550.

Christine av Danmark (regent i Lothringen 1545–1552, tronpretendent til de danske, norske og svenske troner 1561-1590)

Alliances et généalogies des sérénissimes très puissants ducs de Lorraine, dès Clodomir, roy de France orientale, commençeant l’an 319, jusques à Charles IIIe régnant“. rundt 1550-1600
Alliances et généalogies des sérénissimes très puissants ducs de Lorraine, dès Clodomir, roy de France orientale, commençeant l’an 319, jusques à Charles IIIe régnant“. rundt 1550-1600
ukjent (ordfører) “Universeel wapenboek” ca.1558

Frederik II (1559-1588)

Bara, J. de (tekst) “Le Blason des armoiries” 1581

Christian IV (1588-1648)

Armoriaux de Provence et de Danemark” ca. 1600
Blaeu, J. “NORVEGIA REGNUM“(det.) 1631-1662
Grünenberg, K. “Wappenbuch der Konrad Grünenberg“s.47 1602-1604

Frederik III (1648-1670)

Sierksma, Kl «Flags of the World» “Vlag van Noorwegen” 1669-1670
Foto: Rijksmuseum, Amsterdam.[det.]

Christian V (1670-1699)

Orlogsfane 1676
Foto: AM.080079 [det.]

Frederik IV (1699-1730)

Fane.
Foto: ©Forsvarsmuseet FMU.013465 [det.]

Christian VI (1730-1746)

Fane fra Arendals Borgervepning.

Frederik V (1746-1766)

Foto: Medalje, 1749

Christian VII (1766-1808)

Clemens , J.F. “Det danske våben med vildmændene som skjoldholdere“, 1771-1772
Fane (Forsiden): “Bygdefane fra Stange“. Det Stangeske Bondekompani. 1774.
Foto: © Stiftelsen Domkirkeodden [det.]
Pontoppidan, C.J. “Det Sydlige Norge“. Kiøbenhavn, 1785. (P.1806)

1814

Offisiell tegning av orlogsflagg. 1814.03

Christian Frederik (1814.05-1814.10)

Offisiell tegning, godkjent av kongen. 1814.05.20
Fredriksten festnings flagg, 1814.
Foto: [CC BY-SA] Digitalt Fortalt [det.]
Flaggforslag. “Med Hans Maj. Konungens tillstånd, gillad Carl Johan” 1814.07

Karl XIII (1815-1818)

 

Carl III Johan (1818-1844)

Approbasjonstegning for lueskilt, 1818. Foto: Akerø, M. Å. © Forsvarsmuseet, 2014.
Approbasjonstegning av fane. “Tekst (over riksvåpen): Kong Carl Johans Gave. Tekst (under riksvåpen): til Borgerkorpset i Moss.” 1820. Foto: Akerø, M. Å. © Forsvarsmuseet, 2014.
“Approbasjonstegning av skulderklaff, uniform og chakotskilt for landkadett, approbert av Carl Johan 1830.” . Foto: Akerø, M. Å. © Forsvarsmuseet, 2014.

Oscar I (1844-1859) Car IV (1859-1872) og Oscar II (1872-1905)

Offisiell tegning, godkjent av kongen. 1844.07.10
Original i Riksarkivet.

Oscar II (1872-1905)

Fane Kristiania Bys Folkevæbningssamlag 1883
Foto: Oslo Museum OB.06605. 2021 [det.]
Fane Kristiania sporveis-organisasjoner 1898.10.
Foto: Norsk fjellmuseum, 2016. [det.]
Fane Nedenes linje bataljon (det) © Forsvarsmuseet, 2014.

Haakon VII (1905-1957)

Bruun, H.R. “utkast til kongeflagg” 1905.07.ca.
Foto: Amundsen,O. RA. PA-0148.L0001.000. Oslo, 2015 [det.]
Bloch, A. 1905 (kilde).
Trykt i Aftenposten 1905.11.12
Thiset, 1905. Kongeflagget.
Foto: Wilse, A.B. Christiania, 1905.11.28 Skipet “Norge”
Thiset, 1905. Kongeflagget.
Foto (det): Wilse, A.B. Christiania, 1905.11.28 Skipet “Norge”
Thiset, 1905. Kongeflagget.
Foto: Wilse, A.B.,1906.07.01.
Peterssen, E. Offisiell tegning. godkjent av kongen. 1905.12.14
Foto: Skarpmoen, N. Oslo, 1905.12
Kongeflagget. 1930
Foto: Wilse. A.B. “A-Magasinet” Nr.47. s.01. Utg. Aftenposten. Oslo, 1930.11.22.
Kongeflagget. 1957.09
Foto: Ukjent. “Kong Haakon VIIs død..Folk samler seg foran Slottet”. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Olav V (1957-1991)

Trætteberg, H. 1964.05.16. Norges riksvåpen. Hovedtype. Bl. a. beregnet til relieff i store formater. Rødt, gult, hvitt, purpur, blått.

Kongeflagget 1991.01.30 Foto: © Deville, M.

Harald V (1991–)

Kongeflagget (fra ca. 1995) Foto: Haug, J. © Det kongelige hoff, 2020.

Avbilder av løver er godt kjent over hele kloden i årtusener. På vei mot nord kan man finne dem overalt, og spore dem til før korsene. Maktstrukturer fortsetter å bruke dem for visuelle identifikasjonsformål, og da det ikke bare er én løve, ble spesifikke symbolske egenskaper hendige for å differensiere dem. Gjennom historien, i det stadig vedvarende Kongeriket Norge, ble løven gylden – eller den gule oversettelsen – på rød bakgrunn, og tok en rampant stilling, med tungen ut, ble kronet og gitt en kampøks i forpotene (en daneøks, og for noen århundrer en hellebard i alle poter). Det er lett å se dette symbolet vaie som et flagg, særlig på flaggdagen Grunnlovsdagen.

antipodes café

“utforsking av Norges flagg”
2012-2021

  0900  /  Den Norske løve, Historie  /  Sist oppdatert 2021.10.11. av antipodes café  /  #: