Info Panel
You are here:   Home  /  History  /  Godkjennelsen av det norske flagget [1821.07.13]

Godkjennelsen av det norske flagget [1821.07.13]

Kongelig resolusjon om at det trefargede flagg kan benyttes som Norges handelsflagg av skip i de nære farvann.

Dokumentet er på 6 sider innbundet i en protokoll med en akvarell av flagget som vedlegg. Det er datert 13.7.1821 på Stockholm Slott.

Dette forslaget ville ligge ved protokollen med kongens påtegnede ”Approbasjon”. Videre ville han i et særskilt reskript gi nærmere beskjed om hvilke farvann flagget kunne brukes i. Protokollen ble undertegnet med: Expederet Carl Johan (1763-1844). Under er den signerte i statsministerens fravær statsråd Johan Collett (1775-1827).

Tilgangen til dokumentet er fritt per dags dato og ingen har opphavsrett til materialet.

“Da Norge gikk inn i union med Sverige i 1814, fikk landet rett til et eget handelsflagg. Orlogsflagget derimot, skulle være et unionsflagg. I de første årene førte norske handelsskip likevel enten det danske flagget med en norsk løve eller det svenske flagget med de danske fargene i øvre felt mot stangen.

I 1821 startet noen forretningsmenn fra Stavanger en kampanje for et nytt norsk flagg. En prosess kom i gang, og mange engasjerte seg. Stortinget satte ned en komité for å arbeide med saken og etter en grundig behandling, ble et utkast til flagg fra Bergensrepresentanten Fredrik Melzer vedtatt 17. mai 1821. Han begrunnet forslaget sitt med at det nye flagget burde ha frihetens farger: rødt, hvitt og blått, men ellers en mest mulig tradisjonell utforming.

Forslaget ble oversendt Kongen. Regjeringen gikk inn for sanksjon, men kongen ønsket å ta noen forbehold. I resolusjonsteksten datert 13.7.1821 på Stockholm Slott innvilget han kravet, men gjorde det samtidig klart at han med en slik sanksjon, ikke ga Stortinget noen konstitusjonell rett til å bestemme hvordan det nasjonale flagget skulle være. Ettersom Kongen var øverstkommanderende for hær og flåte mente han dette lå innenfor hans myndighetsområde. Stortingets forslag med Kongens godkjenning: ”Gillas” ble lagt ved resolusjonsteksten. Med dette fikk Norge sitt eget nasjonale flagg.

Det går også fram av teksten at protokollen er ført i statsråd for Hans Majestet Kongen. Tilstede var statsrådene Collett og Fasting. Med Hans Majestets tillatelse var statsministeren bortreist. Kongen varslet at han i et særskilt reskript ville gi nærmere beskjed om hvilke farvann flagget kunne brukes i.

Protokollen ble undertegnet med: Expederet Carl Johan. Under signerte statsråd Johan Collett på regjeringens vegne i statsministerens fravær. Resolusjonen er på i alt syv sider, seks tekstsider og en akvarell med Melzers flaggforslag. Den er bundet inn i en protokoll sammen med de andre resolusjonene fra annet halvår i 1821.”2

Akivreferanse: Riksarkivet, Statsrådssekretariatet serie Ab Kongelige resolusjoner med registre, stykke L0012. Kgl. res. 5716, 13.7.1821. Plassering: 4A 014.06/1 Katalogreferanse: Riksarkivet 1213/01 Statsrådssekretariatet

2:  Godkjennelsen av det norske flagget 1821, Arkivverket Riksarkivet, 2018

  1821  /  History  /  Last Updated March 17, 2021 by antipodes café  /  Tags: