Jarl Skule Bårdsson segl
“Omkring 1857 fantes midt i byen ved gravning af en kjeller 3 alen dybt en signetplade af messing (C 3203), hvorpaa sees en løve i skridende stilling samt over og under løven en kvist med løv og blomster og imellem løvens bagben i en firekant bogstavet S (fabrikstempel?); omskriften er et rimet pentameter med store bogstaver fra 13de eller 14de hundredaar og saa lydende: VERSUS TESTIS EGO NUNTIA VARA TEGO (jeg er sandhedsvidnet, som dækker [skjermer] de sanne sandebud).” 1
“Selgstamp av messing, 60 mm. i følge Nicolaysen’s «Norske Fornlevninger», s. 769, funden 2 meter nede i grunden ved en kjelderutgravning midt i byen Tønsberg omkr. 1857, nu i Universitets Oldsaksamling (C 2303) i Kristiania — Tegning av Karl Dahl efter gipsavtrykt av originalstampen.
At stampen har tilhørt Skule Jarl, tør sluttes av løvefiguren (slg. pl. I. 2) og bokstaven S, som ogsaa er indgravet paa baksiden. I Tønsberg opholdt Skule sig i følge med kongen paa eftersommeren 1217 og fra sommeren 1218 til vaaren 1219, da hans datter blev fæstet av kongen, samt som kgl. høvedsmand mot Ribbungerne tre vintre (se Eirspennil, Unger’s utg. [Konga Sögur], s. 286, og F. Jónsson’s utg., s. 513) 1220—1223. Figurindholdets og legendens stilpræg peker tilbake til samme periode. Slgn. Oluf Kolsrud, Bergens bys segl, vaaben, farver og flag, i Srkifter utgit av Bergens Hist. Foren. Nr. 27. 1921, s. 33f.
Stampen kan ha vært brukt som signet for kontrasegl og som stempel til prægning av f. eks. et stykke lær, at bringe med som jarteikn ved odsending.
Omskrift : VERSVS TESTIS EGO NVNTIA VERA TEGO (Sandt vidne [er] jeg, sande bud dækker jeg).” 2
“Håkon jarl Eriksson (998–1030) var den siste av Ladejarlene. Han ble landsforvist i 1015 av Olav Haraldsson, og gjorde siden karriere i England som hirdmann for Knut den store. Fra 1019 var han for-leningsherre (dux) over minimum Worcestershire, ifølge engelske kilder.43 Det var alltid en politisk dragkamp mellom jarlene i Trøndelag og rikskongene enten de var norske eller danske. Senest i 1223 inngikk f.eks. kong Håkon Håkonsson og Skule Jarl en avtale der de delte leidangen mellom seg. Kongen skulle ha 10 skipreider mer enn jarlen. Skule fikk området nord for Sognesjøen dvs. Firda, Frostatingslagen og Hålogaland, og Håkon det øvrige riket. Geir Atle Ersland har, på bakgrunn av antall skipreider i 1277, beregnet dette til 136 skipreider i nord og 143 i sør. I så fall var det bare sju skipreider som skilte makten til kongen og jarlen.” 3
“Bare til ett norsk kongesegl fra middelalderen er stampen bevaart, de øvrige har vi som avtykk. Denne seglestampen i messing ble funnet i jorda i Tønsberg i 1857. Motivet er gravert ned i messingplaten i negativform, noe en ser på de omvendte bokstavformene. Et avtrykk av stampel vil gi det bildet som tegninsen viser. Det er mest sannsynlig at stampen har tilhørt kong Sverre (1177-1202), og motivet er den edelste utgave at det som senere utviklet seg til -den norske løve-. Stampen i Universitets Oldsaksamling. Tegning Odd Fjordholm.” 4
“Sverre Sigurdsson var norsk tronpretendent fra 1177 og konge 1184–1202.” 5
- Nicolaysen, N.: ”Norske fornlevninger”. s. 769 Utg. Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring, 1862.
- ”Norske Sigiller fra Middelalderen’‘. Utg. [s.n.]. 1924.
- Stige M. og Pettersson, K.E.: “Værnes kirke- en kulturskatt i stein og tre” (pdf) s.32, 2016.
- Tekst og bilder Cappelen, H. og Johannessen M. og Pettersson, K.E.: “Norske kommunevåpen” s.10 , 1987.
- Norseng P.G.: “Sverre – norsk konge” 2017.12.17. Store Norske Leksikon.
- Lunden, K.: “Norge under Sverreætten : 1177-1319 : høymiddelalder” s.181, Utg.3. 1995
Bilde: Brinchmann, C.: ”Norske Sigiller fra Middelalderen”. Utg. [s.n.]. 1924. Planche XXI . I (Kristiania litogr. Aktiebolag – 1918)
