Norges orlogsflagg: “Subsidiert forslag” (Trætteberg) /
“Korsflaggene ble til som uttrykk for korstogsideen. Man stred med sverd for Kristus. I vår tid kan denne militære korstogtanken
neppe godkjennes teoretisk. Krig og Kristendom er motsetninger, og er logisk uforenlige. At organisasjonen Röde Kors fører
korsflagg er korrekt heraldikk.
Men at selve krigsflagget har kors synes uheraldisk, uriktig og ulogisk. Vårt orlogsflagg burde ikke ha kors, men kunne ha
en annen figur, og da helst riksvåpenets løve, eller det kunne ha bare kosflaggets tre farger ordnet i fem horisontalstriper, så at innholdet svarer til nåværende stander. (…) resonnement er ikke en avstandtagen fra krig i og at for seg, men en desidert innvending mot at krigen foregår under selve kristensymbolet.
(…) At stat og maktpolitikk tar religiøse symboler i sin tjeneste til krigsoperasjoner, kan være materielt nyttig, men det er en forvirring av symbolets mening.
(…) Dette er den enkle sannhet. Det symbol som heter kors, har i de kristne stater (uansett anvendelse) som grunnbetydning: Kristus. Alle innvendinger mot dette blir bortforklaringer og sofismer.
(Det melder seg utallige innvendinger: – ‘Korset har 1700 års tradisjon som militært symbol.’ ‘Det er berettiget å føre krig under korsfanen for å hindre at kristen opplæring med makt utryddes og at kristendom erstattes av slettere religioner’. ‘Religion og politikk, religion og praktiske handlinger er to områder som i Vesten ikke har noe med hverandre å gjøre.’ ‘Kors i flagget betyr ikke Kristus eller hans religion, men betyr nasjonaliteten og den verdslige stat og intet annet'(…)
‘Når kirken bruker korset betyr det kirken, når andre bruke det, betyr det noe annet.’ ‘Militær bruk av kors er et grunntrekk
i vest-europeisk ridderheraldikk under 1150′ ‘At krigsfaner er sakrale og krigen hellig, er et vanlig forhold og er arv fra kultursamfunn som er eldre enn Islam og Kristendom.’ ‘Endring av fastslått praksis, av teoretiske grunner og uten praktisk
nödvendighet, ville være pedantisk.’ ‘Staten er en helhet. Dens militære grener må ha det samme nasjonale kors som de sivile grener, og vi er her bundet av skikk og bestemmelser, også landene imellom.’ ‘Vår tids krig er totalitær og selv den fredeligste næringsdrift tjener krigsformål.’ ‘Når man først har valgt å forsvare seg med militær makt, blir saken moralsk sett hverken verre eller bedre om det skjer under salmesang og med korset som samlingsmerke.’ ‘Religionsstifterens ytriger og betydningen av hans symboler må tolkes av kirkens menn, og de rår ikke fra forsvarskrig.’ Til alt dette er å si: Heraldikken bør kreve at krig,
når den føres, blir ført under rett flagg. Rett krigsflagg i Norge er ikke korset men riksvåpenet med løven. Korset skal soldaten
først ha på sin grav.) (…)
Løveflagget frembyr seg som et godt flagg. Alternativt kunne en også tenke på et geometrisk inndelt flagg. I vimpler og malt
på skipsidene har vi lenge brukt rødt-hvitt-blått i vannrette striper og vi regner dette for norsk statskjennetegn. (…)
A.) Prinsipalt forslag. Orlogsflagg blir riksvåpnet i flaggform, slik: På tretunget rød duk en opprett kronet løve som holder
øks – løven, kronen og økseskaftet av gull og øksbladet av hvit duk.
B.) Subsidiert forslag. Orlogsflagget blir et tretunget flagg som er fire ganger delt (horisontalt) av rødt, hvitt, blått, hvitt, rødt
– Disse fem stripene reguleres med breddeforhold som minner om handelsflaggets således at de hvite striper er smalest.
Til dette forslag, enten A eller B, hører at Sivilt statsflagg og Handelsflagg forblir uendret, slik de nå er etter loven 1898.
Post og Toll får egne flagg som bare inneholder etatsmerke”1
- Trætteberg, H. «Flagg og emblemer»
· Flaggloven. ‘Forslag til fastsettelse av Norges orlogsflagg, statsflagg og handelsflagg.’
· ‘Forslag til nytt toll-emblem og toll-flagg.’
Oppdrag for Utenriksdepartementet. 1952.08.07 RA/PA-0613 Da-108: m.11.
• Egen tolkning: antipodes café, 2021 (CC0)
